Ingen ville lage Coca-Cola

 

På 30-tallet fnyste nordmenn av amerikanernes strenge regler. Men én soldat skulle forandre alt. I dag er det få som drikker mer Cola enn oss.

I disse dager feirer Coca-Cola 125 år. Da drikken skulle introduseres i Norge på slutten av 1930-tallet, var ingen norske produsenter interessert. Amerikanerne stilte så strenge krav til en norsk produsent at alle de store mineralvannfabrikkene sa nei.

Det gjorde også Harald Undrum i Jarlsberg Naturlige Mineralvann. I hvert fall i første runde.

Men senere traff Undrum ved en tilfeldighet representanten for Coca-Cola på en kafé i Oslo. Da Undrum fikk vite at det gikk svært tregt med oppstarten i Norge, ble han og Coca-Cola likevel enige om betingelsene for en tappekontrakt.

Strenge krav
Ett av kravene fra Coca-Cola var at Undrum måtte bygge en ny fabrikk for den nye drikken. Jarlsbergs anlegg ved Barkåker utenfor Tønsberg ble ikke godkjent av den strenge amerikaneren.

Slik gikk det til at de første norske flaskene med Coca-Cola ble produsent i Jarlsbergs nye fabrikk i Christian Kroghs gate i Oslo.

ETT AV EUROPAS FØRSTE: Tapperiformann Sand ser til at alt går riktig for seg på Coca Colas første tapperi i Norge.

ETT AV EUROPAS FØRSTE: Tapperiformann Sand ser til at alt går riktig for seg på Coca Colas første tapperi i Norge.

– Norge var faktisk det andre landet i Europa som startet med egen produksjon av Coca-Cola, bare Irland var tidligere ute. Sverige og Danmark kom lenge etter, forteller Per Undrum, sønn av mannen som startet den første produksjonen i Norge, til nyhetsbyrået Newswire.

Coca-Cola var den første brune leskedrikken i Norge. Smaken var uvant for de fleste norske ganer i 1938, selv om Lorentzens kolonial på Karl Johan hadde drevet en begrenset import siden 1926.

Små flasker
De første flaskene med Coca-Cola rommet litt under 0,2 liter, som var vanlig størrelse på brusflasker den gangen. Brus var luksus, og man drakk ikke store mengder. Riktignok fantes det en større brusflaske på markedet også, en 0,35-liter som folk kalte King Size.

COLA I NORGE: Den første Coca Cola-bilen i Norge. Leveringene måtte skje innenfor Oslos daværende bygrense, som blant annet betød at den nye drikken ikke selges vest for Majorstua.

COLA I NORGE: Den første Coca Cola-bilen i Norge. Leveringene måtte skje innenfor Oslos daværende bygrense, som blant annet betød at den nye drikken ikke selges vest for Majorstua.

Jarlsberg fikk bare lov til å selge Coca-Cola innenfor Oslos daværende bygrense. Grensen mellom Oslo og Aker gikk ved Kirkeveien. Så Undrums salgskorps måtte holde seg på riktig side av veien.

– Amerikanernes strategi var at de lokale produsentene først måtte vise at de dugde før territoriet kunne utvides. Gulroten var et større territorium, sier Undrum.

Andre verdenskrig satte en brå stopper for Harald Undrums drøm om å erobre Norge med Coca-Cola.

– Da krigen kom i 1940 ble det umulig å importere konsentrat, så produksjonen stanset ganske raskt. Den kom ikke i gang igjen før like etter frigjøringen i 1945. En amerikansk offiser dukket opp på fars kontor og spurte om han kunne levere Coca-Cola til de amerikanske styrene i Norge. Ja, svarte han, hvis du skaffer konsentrat og sukker, så har vi vann, kullsyre og tomflasker. Og så må vi ha korker.

Offiseren slo hælene sammen og sa at ha ville komme tilbake dagen etter. – Og det gjorde han, og da han kom han med alt sammen!

ETTER KRIGEN: Fra den første fabrikken i Oslo i 1948. Tapperiet lå i Vahls gate 3, rett vest for dagens Tøyenhagen.

ETTER KRIGEN: Fra den første fabrikken i Oslo i 1948. Tapperiet lå i Vahls gate 3, rett vest for dagens Tøyenhagen.

Fullsukret suksess
Et par år var produksjonen forbeholdt de amerikanske soldatene her i landet, men i 1947 startet Jarlsberg med vanlig distribusjon.

– Den første tiden hadde vi den kjempefordelen at vi importerte ferdig sukret sirup og ikke konsentrat. Det medførte at Coca-Cola var den eneste drikken som var fullsukret. Sukker var rasjonert i Norge til begynnelsen på 50-tallet.

Den gangen var fullsukret et kvalitetsstempel, og folk ville ha brus med ekte sukkersmak.

– I tillegg fikk vi drahjelp av at alt amerikansk var så populært. Amerikanerne var våre helter, først på grunn av innsatsen under krigen og deretter for Marshall-hjelpen etter krigen, sier Undrum.

Kreativ reklame
Dette var før fjernsynets tid, så prøveutdelinger av Coca-Cola var en viktig del av markedsføringen.

– Prøveutdelingene foregikk for eksempel på idrettsstevner på Bislett og i Holmenkollen. Under OL i Holmenkollen i 1952 chartret Coca-Cola det første helikopteret som ble vist fram i Norge. Politimesteren i Oslo brukte det til å dirigere trafikk opp til Kollen, forteller Undrum.

KREATIV REKLAME: Under OL i Oslo i 1952 chartret Coca-Cola det første helikopteret som ble vist fram i Norge.

KREATIV REKLAME: Under OL i Oslo i 1952 chartret Coca-Cola det første helikopteret som ble vist fram i Norge.

Han mener dyktig markedsføring er hovedforklaringen på den enorme og langvarige suksessen til Coca-Cola.

– De har vært veldig flinke markedsførere og lagt stor vekt på distribusjon. «Within arms reach of desire» var slagordet. Man skulle være til stede over alt, ikke bare i dagligvare, men også hos bakeren og frisøren. Det var ikke noe annet produkt man kunne finne i så mange utsalgssteder som Coca-Cola.

Nye tider
Jarlsbergs rolle som produsent av Coca-Cola tok slutt i 1981. Da ble selskapet kjøpt opp av Oslobryggeriene, der Ringnes var en stor eier. Ringnes ble den dominerende leverandøren av Coca-Cola i Norge fram til slutten av 1990-tallet. Siden 1998 har Coca-Cola hatt hånd om produksjon og distribusjon i Norge selv.

Per Undrum arbeidet i flere år som viseadministrerende direktør i Ringnes. Senere ble han administrerende direktør i det som i dag heter Bryggeri- og Drikkevareforeningen.

– Norge har et forbruk av Coca-Cola per hode som er mye, mye høyere enn land det er naturlig å sammenligne seg med. Betraktelig mer enn våre naboland. Selv ikke amerikanerne drikker særlig mer enn oss, selv om vi har en lang vinter da det er mindre behov for kalde drikker, sier Per Undrum.

Kilde: Nettavisen (Publisert 07.07.11 – 08:38)

 

Kommentarer er stengt.