Fra ca. 1926 ble Coca-Cola importert til Norge i begrenset omfang. Men i 1936 reiste Bill Becker fra Coca-Cola til Europa for å bygge opp et sterkt europeisk marked. Men samtalene han hadde med danske og norske bryggerier, gikk trått – de var nemlig mest opptatt av å produsere og tappe øl.
Til sist møtte Becker likevel disponenten Harald Undrum ved Jarlsberg Naturlige Mineralvann A/S. Becker og Undrum fant tonen, og undertegnet 11. desember 1937 den første avtalen om tapping av Coca-Cola i Norge. Og i 1938, ble Coca-Cola for første gang tappet i Norge. Første kunde var Oluf Lorentzen Kolonial på Karl Johan i Oslo.
2. verdenskrig satte en midlertidig stopp for produksjonen av Coca-Cola i Norge. Med krigen kom rasjonering av sukker, og dessuten ble det umulig å importere konsentratet til leskedrikken. Sukkerrasjoneringen fortsatte i flere år etter krigen. Men Coca-Cola hadde lovt at alle amerikanske soldater skulle få favorittdrikken sin, samme hvor de var i verden. For å oppfylle det løftet, fikk Jarlsberg tilsendt en konsentratblanding med både vann og sukker tilsatt. I begynnelsen gikk salget bare til amerikansk militærpersonell, men de må ha delt rundelig med oss innfødte, for det var etter hvert mange nordmenn som fikk smaken på Coca-Cola.
For Jarlsberg var Coca-Cola blitt en viktig del av produksjonen før krigen, og det var kun takket være selters og bruserstatning at selskapet klarte seg gjennom krigsårene. Først i 1947 fikk Jarlsberg igjen lisens for å importere konsentratet til vanlig produksjon, og Coca-Cola var på nytt tilbake i butikkhyllene.
På denne tiden omorganiserte Coca-Cola eksportvirksomheten. Et europeisk hovedkvarter ble først etablert i Brüssel, og siden flyttet til London. I Norden var Norge det eneste landet med sitt eget avdelingskontor, som rapporterte direkte til ledelsen i New York.
Fra slutten av 1940-tallet så flere tapperier og bryggerier forretningsmulighetene i Coca-Cola, og pioneren Jarlsberg fikk flere konkurrenter. Etter hvert inngikk Coca-Cola separate avtaler med flere produsenter rundt om i hele landet: 1950: Brynildsens Fabrikker i Fredrikstad, 1953: AS Lillehammer Bryggeri og Telemark Mineralvann A/S, 1954: A/S E.C. Dahls Bryggeri i Trondheim og Christianssands Bryggeri A/S, 1955: A/S Hansa Bryggeri i Bergen, 1958: Aksjeselskapet TOU i Stavanger, 1960: A/S P. Ltz. Aass i Drammen, 1962: Narvik Mineralvannsfabrikk, 1963: A/S L. Macks Bryggeri i Tromsø, 1967: Hamar Bryggeri og Holmen Brænderi i Gjøvik og Nordlandsbryggeriet i Bodø, 1972: A/S Hansa Nord på Åndalsnes, 1974: Arendals Bryggeri og Mineralvandfabrikk A/S.
På 50-tallet skjøt salget av Coca-Cola fart. Det ble etablert flere tapperier som bidro til at det ble en landsdekkende distribusjon. Det ble også satset sterkt på markedsføring, ikke minst var Vinterolympiaden i Oslo i 1952 viktig.
I 1956 ble den kjente “King-size”-flasken lansert. Dette var en 0,35 liters glassflaske, som etter hvert overtok for den tradisjonelle 0,19 liters flasken som hadde vært i bruk siden lanseringen av Coca-Cola på flaske i 1938.
I 60-årene ble Fanta lansert, og produktutvalget økte med Coca-Cola light i 1985 og Sprite i 1987.
Coca-Cola Norge, etablert desember 1979, var et heleid datterselskap av The Coca-Cola Company og skulle ivareta merkevareinteressene til morselskapet i Norge.
I 1992 begynte Norge, som det første land i verden, å tappe Coca-Cola på 0,5 liters REF PET-flasker, det vil si returbare plastflasker.
Tab X-tra ble lansert i 1994 og Urge fikk sin verdenslansering på det norske markedet i 1996.
I juli 1996, stiftes Coca-Cola Drikker AS (CCD). Selskapet er eid av Coca-Cola Nordic Beverages, som igjen er eid av Carlsberg (51 %) og The Coca-Cola Company (49 %).
I juli 1997, startet byggingen av eget produksjonsanlegg på Robsrud i Lørenskog kommune utenfor Oslo. I Oktober samme år startet Coca-Cola Drikker AS salg og distribusjon av egne produkter.
Coca-Cola Drikker AS inngår så tappeavtale med Coca-Cola Norge AS, og i oktober 1998 produseres den første flasken i det nye tapperiet på Lørenskog. I mars 1999, samles hele Coca-Cola Drikker AS under ett tak på Robsrud.
I tillegg til Coca-Cola Drikker AS på Lørenskog, hadde Coca-Cola Norge AS også avtale med Hansa Borg Bryggerier om produksjon, salg og distribusjon av Coca-Cola.
Coca-Cola Drikker AS hadde en omsetning i 1999 på 1.841.729.000 kroner (ca. 1,8 milliarder kroner) og er Norges 190. største selskap (1998). Selskapet hadde da ca. 1.200 ansatte.
Produksjonsanlegget på Lørenskog, på til sammen 48.946 kvadratmeter i bygningsareal og 135.000 kvadratmeter i tomteareal, var et av Europas mest moderne. Anlegget har en kapasitet på 100.000 kasser brus i døgnet, og består av to produksjonslinjer (èn for 0,5 liter og èn for 1,5 liter).
I tillegg kommer en BiB linje, bag in box-linje, det vil si kartonger med konsentrat som sendes til restauranter, kiosker etc. som serverer brus i beger. I den ordinære driftsfasen går anlegget med tre skift, og i høysesongen med fire arbeidsskift. I gjennomsnitt inn- og utpasserer ca. 350 trailere og biler pr. døgn.
Coca-Cola Drikker AS har selv en bilpark bestående av 147 lastebiler og 60 FSV-biler. Ca. 150 personer er ansatt i tilknytning til produksjonen ved anlegget. Anlegget var en av de største industrisatsninger i Norge på 90-tallet.
Coca-Cola Drikker AS låner ut utstyr til butikker, restauranter, kiosker etc. Dette utstyret består av 11.113 kjølere, 5.752 vending maskiner (dvs. brusautomater) og 2.113 postmix-dispensere (dvs. tappe-maskiner for servering i beger).
Coca-Cola Drikker sitt anlegg på Lørenskog, forsyner i dag 85 prosent av det norske markedet. Resten, 15 prosent, er bl.a. Coca-Cola på bokser som importeres.
I 1999 ble det solgt mer enn 288 millioner liter Coca-Cola produkter på det norske markedet. Norge var blant de 10 land i verden hvor det ble konsumert mest brus.
Pr. 2001, hadde Coca-Cola Drikker AS, som da var blitt heleid av The Coca-Cola Company, regionskontorer i Oslo, Bergen, Bodø, Trondheim og Kristiansand, og distriktskontorer på Rudshøgda, i Stokke, Tromsø og i Stavanger.
Coca-Cola Drikker AS hadde en omsetning i 2001 på ca. 2,6 milliarder kroner (cirka 195 millioner USD), og var Norges 125. største selskap (kilde: Kapital, 2002). Coca-Cola Drikker AS hadde da ca. 1.200 ansatte, og ble ledet av administrerende direktør John Ustas.
Samme år, på vårparten, avsluttes et spesielt kapitel i Coca-Cola sin Norges-historie. Coca-Cola sin første kunde/forhandler i Norge, Oluf Lorentzen Kolonial på Karl Johan i Oslo, lukker sine dører for godt, 63 år etter at butikken solgte sin første norsktappede glassflaske med Coca-Cola.
I 2002 solgte Coca-Cola totalt 318 millioner liter drikker på det norske markedet, fordelt på merkene Coca-Cola, Coca-Cola light, Fanta, Sprite, TabXtra, Aquarius, BonAqua, Urge, Nestea og Kuli, og det brakte Norge inn på topp-ti listen over de landene i verden med høyest salg per forbruker.
Ved inngangen til 2004, produserte, solgte og distribuerte Coca-Cola Drikker AS, fortsatt Coca-Cola produkter på det norske markedet. Hovedkontoret ligger fortsatt i Lørenskog kommune utenfor Oslo. I tillegg finnes det regionskontorer i Oslo, Bodø, Trondheim, Stokke og Stavanger. Distriktskontorene ligger i Bergen, på Biri og i Kristiansand.
1. januar 2004 avvikles Coca-Cola Norge som frem til nå hadde hatt 15 ansatte og flyttet dermed sin virksomhet til Hellerup, København – Danmark, sammen med blant annet Coca-Cola Danmark og Coca-Cola Sverige. Disse kontorene ble så en del av Coca-Cola Nordic Services AS.
Fra samme dato hadde Coca-Cola 4 personer fra Coca-Cola Nordic Services AS i Norge, som skulle representerer The Coca-Cola Company.
Coca-Cola Drikker AS opprettholdes slik som før.
Kilde: Coca-Cola Norge AS / Coca-Cola Drikker AS
<- Tilbake til “Tema-sider“