En klisjé (også kalt trykkplater) er en trykkform som kunne trykkes sammen med tekst i høytrykk. I høytrykk laget de opphøyde delene av trykkflaten avtrykk på papiret. Slike klisjéer ble benyttet for å trykke blant annet avisannonser og annonser i ukebladet og hefter.

Lene Amalie Aadahl, faglig ansvarlig IDDIS Norsk grafisk museum ved Museum Stavanger, forteller at kjente varemerker ofte hadde ferdiglagde klisjéer av logoer, annonser og lignende som ble sendt ut, og så kunne trykkeriet sette opp den øvrige teksten. De store trykkeriene hadde egne klisjéanstalter. Anstalten bestod som regel av fotoavdeling, retusjavdeling, etseri og monteringsavdeling.

– Vi kjenner dessverre ikke til hvordan Coca-Cola Norge gjorde dette. Men det kan potensielt ha vært uendelig mange varianter klisjéer av en og samme annonse, forteller Aadahl.

Vi sendte over bilder av par Coca-Cola klisjéer til Oslo Grafiske Fagforening, som igjen satte oss i kontakt med Niels Edvard Killi, skribent, utgiver og fagforeningssekretær i Fellesforbundet. Han har skrevet et hefte om trykking med typografisk teknikk og hvor man kan lese litt om prosessene. (Se lenke til heftet lenger ned på siden. Red.anm.)

– Teknikken som ble brukt til trykking med slike klisjéer som dere har sendt bilder av, var boktrykk. For å trykke annonsen måtte trykkeriet ha en fysisk klisjé, forteller Killi.

I følge Niels Edvard Killi, er det tre muligheter for hvordan klisjéene er blitt produsert.

Første muligheten, og den mest sannsynlige, er at klisjéen kan ha blitt levert til trykkeriet ved annonsebestilling. Det vil si at annonsøren fikk laget klisjéen i en klisjéanstalt, som var en bedrift som laget klisjéer etter tegninger/fotografi.

Den andre muligheten, er at annonsøren sendte trykkeriet klisjéer av illustrasjonen og så ble teksten satt i bly av trykkeriet. – Men da ville ikke klisjéen se ut som de på bildene dere sendt meg, forklarer han.

Den tredje muligheten, er at annonsøren sendte en original som det så ble laget en klisjé av på trykkeriet. Noen trykkerier hadde mulighet for å lage egne klisjéer, andre hadde ikke denne muligheten.

– Det er flere forklaringer på hvorfor det er variasjoner i trykkene, forteller Killi.

Ofte ble samme annonse bestilt til flere aviser og tidsskrift samtidig. Men siden forskjellige klisjéanstalter og/eller trykkerier laget sine egne klisjéer, kunne det som skulle være like annonser likevel være litt forskjellige på trykk.

Ikke alltid ble disse klisjéene tatt vare på heller, da de ble støpt om og metallet brukt om igjen i stedet for å bli avlagt. Derfor måtte nye klisjéer lages om lik annonse skulle trykkes for eksempel på nytt måneder eller år senere.

– Det er ikke mulig å si hvor mange klisjéer/trykkplater som har blitt produsert, men de var så pass dyre at de gjerne ble sendt trykkeriet for trykking av annonsen og deretter returnert til annonsekunden, avslutter han.

Etter at offset-metoden overtok på 1960-70 tallet gikk klisjéene/trykkplatene stort sett ut av bruk.

Kostnaden for å produserer slike klisjéer var varierende, da det kom helt an på hvordan de ble produsert og av hvem. Mange aviser hadde som nevnt egne klisjémaskiner og kunne derfor gjøre det rimeligere enn de trykkebedriftene som måtte sette produksjonen av klisjéer til en tredjepart.

I Niels Edvard Killi sitt hefte om trykking med typografisk teknikk, “På Gutenbergs vis”, finner man fra side 37 en detaljert gjennomgang av prosessen med alle arbeidsoperasjonene rundt produksjon av klisjéer illustrert med tegninger. Dette gir også en liten pekepinn på kostnadene for en klisjé.

Du finner heftet her https://cocacolaclub.no/filer/paa-gutenbergs-vis.pdf

Under “Bilder” finnes to norske Coca-Cola klisjéer benyttet på 1960-tallet. Motivet på den største klisjéen ble benyttet i dags- og ukepresse, samt i diverse magasiner mellom 1962 (Jern- og metallarbeideren : organ for jern- og metallindustriens arbeidere. 1962 Vol. 66 Nr. 9) og 1969 (Roing : offisielt organ for Norges Roforbund. 1969 Vol. 24 Nr. 3).

Ikke alle motivene er identiske med motivet på trykkplaten. Teksten “Autorisert Tapperi: Jarlsberg Mineralvann A/S” er litt annerledes fra annonse til annonse. Men den som er mest lik, er annonsen i Aktuell – Illustrert ukerevy, Vol. 17, Nr. 15 – 1962.

Størrelsen på den store klisjéene er:
L 17,1 cm, B 11,6 cm, H 2,4 cm
(treklossen er 2 cm tykk og metallet er 0,4 cm tykk)

Størrelsen på den lille klisjéene er:
L 3,5 cm, B 3,5 cm, H 2,3 cm
(trekloss er 1,9 cm tykk og metallet er 0,4 cm tykk)

Det er med andre ord ikke mulig å verdisette slike klisjéer ut i fra standardkriteriene for verdivurdering. Det er veldig sjeldent at slike norske klisjéer kommer for salg her til lands. I utlandet, spesielt i USA, er Coca-Cola klisjéer ofte å se til salgs på blant annet nettauksjonsnettstedet Ebay. Men prisene varierer veldig og prisene de forsøkes solgt for, gjenspeiler dessverre ikke hva de er verdt.

Men ut ifra hva vi har sett de siste 30 årene på norske nettsteder for kjøp og salg, samt i spesialblader for antikviteter og samlerobjekter, antar vi at den største klisjéen avbildet under har en verdi på mellom 750,- til 1.000,- NOK og at den lille klisjéen avbildet under har en verdi på ca. 250,- NOK.